Vil du vite hvordan det gikk med bilkjøp?
illustrasjonsfoto: “Family Car In Cambodia #1” av fotograf Joe Connors. Et ganske vanlig syn heromkring.
Update juli: Vi har kjøpt bil!
TUUUUSEN takk for hjelpen!
Vi endte med å kjøpe en VW Multivan fra 2019 (!) med 7 seter
Hvorfor Multivan 7-seter?
9-setere er det omtrent umulig å finne i dette landet, og alt som har mer, har vi ikke lov å kjøre. Vi betalte 31.000$ for bilen, en pris som ville tilsvart en 10 år gammel Toyota eller annet asiatisk merke. Så å få en 6 år gammel bil som knapt hadde kjørt 60.000km til den prisen, var fantastisk!
Her stapper vi folk, så fullt som vi får til, hver uke.
I Kambodsja er det lovlig å kjøre med en bil full av folk bak, så lenge det kun sitter to foran.
Heldigvis kjører vi sjelden raskere enn 35 km/t.
Og godt er det!
Uken etter vi kjøpte bilen, fikk vi en stein i vinduet. Det smalt som bare det! Hadde vi sittet i en tuktuk, hadde ikke sjåføren hatt sjans til å overleve - steinen kom rett i førerhøyde, i enorm fart.
Men vi satt heldigvis trygt i en bil, ikke i tuktuk.
Finansieringen til bilen gikk i orden takket være et privat lån, og de 1400$ fra innsamlingen.
Igjen, TUSEN hjertelig takk!
Før vi fikk bilen, brukte vi 30-60 dollar OM DAGEN til transport, på grunn av pendling til menighet og skole. Nå bruker vi omtrent 150 dollar i måneden på drivstoff og forsikring, mens 600$ går til nedbetaling av lånet.
Så det er en merkbar forskjell!
Mens bilen selvsagt finansieres av vår private økonomi, betyr likevel alle penger vi sparer på transport, at vi har mer penger vi kan gi til Emgrace og New Life Center. I tillegg har bilen betydd at vi har mulighet til å ta med oss andre til menigheten. Hittil har vi kjørt to familier (utenom vår egen) til menigheten, kjørt ungdommer hjem fra menigheten og kjørt på tur med søndagsskolen i menigheten. Så dette er 100% vinn-vinn!
TUSEN TAKK til alle dere som har gjort det mulig.
Dersom du har lyst til å hjelpe oss med nedbetalingen av billånet, kan du fortsatt scanne QR-koden eller trykke på bildet for å komme til innsamlings-siden!
Her er teksten vi brukte til innsamlingen:
(jeg lar den stå, siden mange syntes den var et morsomt innblikk i hverdagen vår her nede)
Hjemme hos oss, er vi fjorten mennesker. Jepp, fjorten. På fire soverom.
Men det går fint! Kambodsjanere gjør alltid det meste ut av det lille de har, så vi forsøker å lære av dem. Jeg heter Hilde Tokheim Phen, og sammen med mannen og våre åtte (!) barn, dro vi ut som misjonærer for Ungdom i Oppdrag i 2024. Her samarbeider vi med en lokal menighet om å jobbe med utdanning, menighetsutvikling og sosialt arbeid. Vi er ikke lønnet, men stortrives med en meningsfull hverdag og fantastiske kambodsjanske medarbeidere. Denne måneden tok vi imot en familie på fire som nå bor sammen med oss, for å hjelpe dem med skole og rehabilitering.
Så nå er vi faktisk fjorten!
Det er spennende og veldig gøy, men byr på utfordringer i logistikken.
For eksempel, når jeg skal levere de åtte barneskolebarna til skolen, må jeg sjonglere flere tuktuk-apper samtidig (fordi man bare kan booke én om gangen, per app, og vi ganske fort skjønte at det ikke er holdbart å stappe alle i én tuktuk). Det er ganske kaos, skal du vite! Som om det ikke var nok å finne alle sko i par, passe på at ingen har tatt på uniformen på vranga, minne alle på å ha med ryggsekken, stoppe hun som begynte tidenes kunstprosjekt i det vi var på vei ut døra, få med de to ungene som ikke snakker hverken norsk eller engelsk og ikke minst, mekle alle småkrangler om hvem-som-får-sitte-hvor… Så må jeg i tillegg ta hensyn til de 2-3 tuktuksjåførene og mannen som unnskylder somlinga mens han sender oss irriterte blikk.
Eller, når vi skal forsøke å komme oss til kirken vi er pastorer for, som ligger 40 minutter unna hvis trafikken spiller på lag. Vi liker å kjøre tuktuk! Men… Har vi med ekstra bagasje eller folk, om monsunregnet gjør veiene til elver eller middagssolen baker bilkøen… kan tuktuker by på veldig slitsomme turer. Om natten er de ikke trygge, på grunn av faren for fyllekjøring eller ran og tyveri. Så i alle disse tilfellene pleier vi å måtte bestille bil fremfor tuktuk - til dobbel pris.
Vi har nå innsett… at vi trenger bil.
Dessverre er ikke minibuss et alternativ. (Det hadde vært digg!) Vi har ikke lov å kjøre mer enn niseter-biler, ettersom vi ikke er kambodsjanske. Altså må det bli en bil med ni eller færre seter. Heldigvis er det fullt lovlig å kjøre med så mange passasjerer man vil i bakseter og bagasjerom, så lenge det ikke er mer enn to foran. Vi håper derfor på å samle inn ca 300.000kr til å kjøpe en brukt, ti år gammel niseter (ja, så dyre er bilene her nede, dessverre!). Det vi ikke klarer å samle inn, tar vi opp i lån, men vi håper på å få inn en god sum, så lånet blir minst mulig. Vi prioriterer å bruke mye av egne midler inn i prosjektene vi jobber med, så det er flott om dette kan være en måte å minske transportutgiftene våre!
Pagna har bursdag i morgen. Hvis du er en sånn som liker å gi gaver man har bruk for, eller gaver som kommer til å velsigne andre - har du en gylden anledning! Hvis ikke, gjerne del videre!
Go-fund-me er den internasjonale versjonen av Spleis, og den mest brukte innsamlingssiden i verden.
Oss en av gangene jeg tok med syv barn i én tuktuk. Ikke alle sjåfører var begeistret for å gjøre det - noen nekter!
Dersom du ønsker å stå med oss i bønn,
og motta litt mer detaljerte nyhetsbrev med mer sensitive opplysninger vi ikke kan legge ut offentlig, klikk her.
Dersom du ønsker å bidra til å gjøre visjonen vår virkelig gjennom å støtte oss økonomisk utenom denne innsamlingen, klikk her.
Kunne du tenke deg å bidra med kompetanse, jobbe ved skolen vår (Vi håper på oppstart 2026/27), komme som volontør eller på andre måter hjelpe oss med oppdraget vårt, ikke nøl med å ta kontakt!
Sist, men ikke minst… Del gjerne videre med andre du tror kan være interessert!
