Vil du hjelpe oss å kjøpe en bil?
illustrasjonsfoto: “Family Car In Cambodia #1” av fotograf Joe Connors. Et ganske vanlig syn heromkring.
Hjemme hos oss, er vi fjorten mennesker. Jepp, fjorten. På fire soverom.
Men det går fint! Kambodsjanere gjør alltid det meste ut av det lille de har, så vi forsøker å lære av dem. Jeg heter Hilde Tokheim Phen, og sammen med mannen og våre åtte (!) barn, dro vi ut som misjonærer for Ungdom i Oppdrag i 2024. Her samarbeider vi med en lokal menighet om å jobbe med utdanning, menighetsutvikling og sosialt arbeid. Vi er ikke lønnet, men stortrives med en meningsfull hverdag og fantastiske kambodsjanske medarbeidere. Denne måneden tok vi imot en familie på fire som nå bor sammen med oss, for å hjelpe dem med skole og rehabilitering.
Så nå er vi faktisk fjorten!
Det er spennende og veldig gøy, men byr på utfordringer i logistikken.
For eksempel, når jeg skal levere de åtte barneskolebarna til skolen, må jeg sjonglere flere tuktuk-apper samtidig (fordi man bare kan booke én om gangen, per app, og vi ganske fort skjønte at det ikke er holdbart å stappe alle i én tuktuk). Det er ganske kaos, skal du vite! Som om det ikke var nok å finne alle sko i par, passe på at ingen har tatt på uniformen på vranga, minne alle på å ha med ryggsekken, stoppe hun som begynte tidenes kunstprosjekt i det vi var på vei ut døra, få med de to ungene som ikke snakker hverken norsk eller engelsk og ikke minst, mekle alle småkrangler om hvem-som-får-sitte-hvor… Så må jeg i tillegg ta hensyn til de 2-3 tuktuksjåførene og mannen som unnskylder somlinga mens han sender oss irriterte blikk.
Eller, når vi skal forsøke å komme oss til kirken vi er pastorer for, som ligger 40 minutter unna hvis trafikken spiller på lag. Vi liker å kjøre tuktuk! Men… Har vi med ekstra bagasje eller folk, om monsunregnet gjør veiene til elver eller middagssolen baker bilkøen… kan tuktuker by på veldig slitsomme turer. Om natten er de ikke trygge, på grunn av faren for fyllekjøring eller ran og tyveri. Så i alle disse tilfellene pleier vi å måtte bestille bil fremfor tuktuk - til dobbel pris.
Vi har nå innsett… at vi trenger bil.
Dessverre er ikke minibuss et alternativ. (Det hadde vært digg!) Vi har ikke lov å kjøre mer enn niseter-biler, ettersom vi ikke er kambodsjanske. Altså må det bli en bil med ni eller færre seter. Heldigvis er det fullt lovlig å kjøre med så mange passasjerer man vil i bakseter og bagasjerom, så lenge det ikke er mer enn to foran. Vi håper derfor på å samle inn ca 300.000kr til å kjøpe en brukt, ti år gammel niseter (ja, så dyre er bilene her nede, dessverre!). Det vi ikke klarer å samle inn, tar vi opp i lån, men vi håper på å få inn en god sum, så lånet blir minst mulig. Vi prioriterer å bruke mye av egne midler inn i prosjektene vi jobber med, så det er flott om dette kan være en måte å minske transportutgiftene våre!
Pagna har bursdag i morgen. Hvis du er en sånn som liker å gi gaver man har bruk for, eller gaver som kommer til å velsigne andre - har du en gylden anledning! Hvis ikke, gjerne del videre!
Scan QR-koden eller trykk på bildet for å komme til innsamlings-siden!
Go-fund-me er den internasjonale versjonen av Spleis, og den mest brukte innsamlingssiden i verden.
Oss en av gangene jeg tok med syv barn i én tuktuk. Ikke alle sjåfører var begeistret for å gjøre det - noen nekter!
Dersom du ønsker å stå med oss i bønn,
og motta litt mer detaljerte nyhetsbrev med mer sensitive opplysninger vi ikke kan legge ut offentlig, klikk her.
Dersom du ønsker å bidra til å gjøre visjonen vår virkelig gjennom å støtte oss økonomisk utenom denne innsamlingen, klikk her.
Kunne du tenke deg å bidra med kompetanse, jobbe ved skolen vår (Vi håper på oppstart 2026/27), komme som volontør eller på andre måter hjelpe oss med oppdraget vårt, ikke nøl med å ta kontakt!
Sist, men ikke minst… Del gjerne videre med andre du tror kan være interessert!
