Endelig tilbake!
Duriansalg under den deilige skyggen av blikktak, parasoller og store trær. De små tingene som så fort blir endel av hverdagen at man nesten ikke tenker over det…
Etter seks fantastiske måneder i Norge, landet vi igjen i Phnom Penh 31. april 2025. Vi gleder oss stort over å være tilbake, og både voksne og barn trives. For det første, er Pagna frisk igjen. Det utgjør stor forskjell, for i Norge var han stort sett sengeliggende, med unntak av noen gode timer innimellom, ute av stand til å arbeide, være sosial, gå på gudstjenester eller å være en slik far og ektemann som han lengter etter å være. Kronisk migrene er ikke noe å tulle med, det er invalidiserende på en måte som er helt ufattelig, og hjertet mitt blør over smerten han har måttet gå gjennom for at vi skulle kunne være et halvt år i Norge. Vi hadde ike vært i Kambodsja mer enn fem minutter før han snudde seg og sa “Folkens! Jeg har ikke hodepine.” Nå er han med på alt som skjer, han er fullt ut far og ektemann, han er hovedpastor i en lokal menighet og kan engasjere seg aktivt i hjelpearbeidet vi driver her nede. Vi håper og tror at han en dag skal kunne ha samme funksjonsnivå igjen i Norge, men slik situasjonen er i dag, ser det ut til at vi må forholde oss til at det ikke blir med det første.
Halvåret i Norge var likevel godt for oss andre. Vi fikk tilbragt tid med venner og familie, barna fikk gå på norsk skole (de fleste i sine gamle klasser!) og jeg fikk reist rundt og fortalt masse om Emgrace og arbeidet vi skal gjøre gjennom The New Life Center her nede. Har du ikke fått med deg dette? Se gjerne intervjuet med Misjonsnytt på TVL her!
(Bildehjul fra tiden i Norge finner du nederst i denne bloggposten.)
Barna er nå tilbake på skolen sin. Du ser minstejenta vår i midten av bildet.
Nå er vi tilbake, og godt i gang med arbeidet. Først på listen, står å bygge opp menigheten New Life Center, slik at vi har et solid fundament å drive skolen ut fra. Forrige uke dro vi på menighetstur med lederteamet (8 personer, inklusiv Pagna og Hilde) og våre familier. Det var viktig for oss at også ektefellene og barna opplever at de er endel av det som skjer, og at de kan bidra med sine talenter og gaver - og ikke minst, at vi trives sammen! Turen gikk over all forventning, og barn, ungdommer og voksne (36 stk i alt!), fikk oppleve at vi vokser sammen i fellesskap, glede og visjoner for fremtid og nåtid. Alle er så gira og gleder seg til å begynne med å velsigne bygda og områdene rundt!
Vi ønsker å se mennesker som elsker gud, elsker mennesker, lever i integritet og lever som vitner - og bygge et senter for samfunnet rundt, der mennesker kan få et nytt liv (i flere av ordets betydninger).
Dette har vært menighetens visjon helt fra starten, og er hele grunnen til at de drev deltidsskole i over 10 år, og flere av dem som begynte med å lære engelsk her, har fått gode jobber og står i viktige tjenester den dag i dag. Når vi nå kommer fra Norge og tar over ledelsen, er det egentlig kun for å fungere som katalysator for drømmene som ligger i menighetens DNA, men som de trenger hjelp utenfra for å kunne realisere. De gjør veldig mye riktig allerede. Samtidig ser vi at det er mye forbedringspotensiale både i fht. strukturer og ledelseskultur, bygninger, kompetanse innenfor pedagogikk, teologi og sosialt arbeid, der vi håper å kunne være til velsignelse for dem. Mye av dette må på plass før vi kan åpne skolen, så akkurat nå driver vi ledertrening og teambuilding som vår viktigste innsats.
Soloppgang over rismarker i Kampot provins.
Til slutt, tusen takk til dere som tok imot oss i Norge, både venner, familie, hjemmemenighet og menigheter og skoler som lot meg komme på besøk og fortelle om hva vi driver med i Kambodsja! Vi opplever oss virkelig velsignet. Vi fikk bo gratis i et stort hus med nok plass til at vi kunne ha hele familier på overnatting. Vi fikk matkasser med overskuddsmat fra lokale butikker via Mulighetenes Hus i Vennesla. Vi fikk låne bil i et halvt år, uten å bli spurt etter hverken bompenger eller fergebilletter. Vi fikk bli invitert på hytteturer, julefeiring, julebord for menighetens ansatte (!), turer i skogen, LED-konferansen til Pinsebevegelsen, barnevelsignelse, spill- og filmkvelder. Det er imponerende og rørende at så mange vil prioritere en bråkete åttebarnsfamilie og inkludere oss i sin innerste sirkel. Jeg kan ikke få takket dere nok for all kjærlighet, invitasjoner og velsignelser! Det er godt å merke at tross avstanden, kan faktisk relasjoner vokse seg sterkere.
Dersom du ønsker å stå med oss i bønn, og motta litt mer detaljerte nyhetsbrev med mer sensitive opplysninger vi ikke kan legge ut offentlig, klikk her.
Dersom du ønsker å bidra til å gjøre visjonen vår virkelig gjennom å støtte oss økonomisk, klikk her.
Kunne du tenke deg å bidra med kompetanse, jobbe ved skolen (Vi håper på oppstart 2026/27), komme som volontør eller på andre måter hjelpe oss med dette, ikke nøl med å ta kontakt!
Sist, men ikke minst… Del gjerne videre med andre du tror kan være interessert!
Bilder i dette blogginnlegget er tatt av familien Phen, og skal ikke gjengis uten tillatelse.
