Levende tro i de dødes høytid

40 fantastiske dager i bønn!

I morgen avslutter vi en periode der vi har hatt 40 dager med bønn i menigheten. Disse dagene ville vi ikke byttet bort for noe, for de er så utrolig verdifulle. Tenk å få komme sammen som menighet hver kveld, for å be sammen, undervise, dele vitnesbyrd og bruke tid i Guds nærvær! Vi gjorde dette i 2025 også, og vi ser at dette gir utrolig vekst i modenhet og tro blant medlemmene våre.

Noen har valgt å dele vitnesbyrd for første gang, andre har blitt frimodige til å dele rema-ord fra Herren, noen har opplevd legedom, andre at ekteskapet har blitt fornyet. Noen har ledet samlinger for første gang. Noen av de nyfrelste som tidligere vegret seg, ønsker å bli døpt! Det er stort, og vi gleder oss over alt vi har fått være med på disse ukene.

..før kambodsjanske kristne må velge.

Samtidig går vi inn i en tid nå som er krevende for kambodsjanske kristne. Det er høytid i Kambodsja. Pchum Ben er en av Kambodsjas viktigste religiøse høytider, viet til å minnes og ære avdøde slektninger og forfedre. Den religiøse perioden varer i 15 dager, men de offentlige fridagene er 10.-12. oktober. (Men ettersom torsdag 15. også er fri, gir noen arbeidsplasser også fri inneklemte dager.) De aller fleste reiser for å besøke slekt på landet, til og med fabrikkene i vårt nærområde gir mange dager fri.

Voknse og eldre samles for å gi mat og gaver til munkene i tempelet.
(foto: tourismcambodia.com)

Et viktig formål med høytiden er å hjelpe avdøde slektninger. Ifølge buddhistisk tro kan de levende gjøre dette ved å gi mat og andre gaver til munkene og la de døde få del i den religiøse fortjenesten fra gavene. Dette kan omfatte forfedre og slektninger gjennom sju generasjoner.

Når de dødes ånder kommer

I tradisjonelle forestillinger får de dødes ånder komme tilbake til de levendes verden i denne perioden. Noen tror at åndene leter etter familiens offergaver ved sju pagoder, og at de kan forbanne familien dersom de ikke finner noe. Mange kambodsjanere er genuint redde for spøkelser, også når det ikke er Pchum Ben. Vi får stadig høre historier om mennesker som har opplevd å se og høre ånder, og som er fylt av frykt. Disse følelsene er naturlig nok forsterket i de ukene der åndene har fri tilgang til de levendes verden, og ånder som aldri ble gitt en ordentlig begravelse, er mer tilregnelige til å “vandre rundt” og potensielt forårsake lidelse blant de levende. Pchum Ben har også betydning som minnehøytid for mennesker drept under Røde Khmer.

Folk samles også i tre-fire tiden på natten for å kaste små risballer i mørket til “sultne ånder”. Dette er slike “vandrende” avdøde som lider på grunn av onde handlinger i livet, tror de. Noen sier at disse ikke kan spise mat som ligger på tallerkener i tempelet, men kan spise mat som ligger på bakken. Derfor må maten kastes ut til dem. Ritualet skjer gjerne før soloppgang, ofte rundt klokken fire, fordi åndene etter tradisjonell tro må vende tilbake når solen står opp. Ved slutten av Pchum Ben legges offergaver som ris, frukt og røkelse på små båter av bananblader på vannet. Offergavene skal følge forfedrenes ånder og hjelpe dem på tilbakeveien til de dødes verden.

Barn og ungdommer gjør seg klare til å gå ut for å “mate spøkelser” midt på natten.
(foto: Meapuk på Facebook)

I spennet mellom familie, tradisjon og tro

For de kambodsjanske kristne er høytiden preget av spenninger. Det er like naturlig å reise til familie under Pchum Ben som det er for nordmenn å komme “hjem til jul”. Det er godt å møte slektninger man kun har mulighet til å treffe en-to ganger i året. Samtidig er tro, kjærlighet til familien og plikt overfor forfedrene tett sammenvevd. Det forventes at alle deltar i de religiøse handlingene, og kristne havner derfor i konflikt. Når en kristen avstår fra et ritual, kan familien oppfatte det som at vedkommende svikter sine nærmeste. Dersom familien tror at forsømte forfedre kan bringe ulykke, kan den kristne bli anklaget når noen blir syke. Å “mate spøkelser” midt på natten er en viktig sosial begivenhet, spesielt for ungdommer. Det er spennende å gå ut om natten. Det fortelles at de tøyser, drikker, skremmer hverandre og smeller kinaputter, i tillegg til sitt egentlige oppdrag. Når familiens eneste kristne sier nei til å bli med, kan denne bli stående utenfor en viktig sosial aktivitet og oppleve press eller avvisning.

En gjeng på vei ut for å mate “sultne ånder”. (foto: Meapuk på Facebook)

Når troen koster

For en som velger å følge Jesus i Kambodsja, er det alltid knyttet spenninger til om familien vil godta din nye tro, eller avvise den. Noen opplever å bli kastet ut hjemmefra dersom troen hindrer dem i å vise tilstrekkelig lojalitet til familien. For oss som menighet gjør det at vi må være klare til å vandre sammen med dem når troen koster. Hvis de kastes ut hjemmefra, kan vi tilby dem et sted å bo? Dersom presset ble så stort at de gav etter under en religiøs høytid, kan vi formidle nåde og tilgivelse, så de kan bli sterkere i troen fremover? Er vi klare til å vandre sammen med dem, både i seier og nederlag?

Det er så viktig å vite at man ikke står alene.

Be for kambodsjanerne!

Vær med og be for de kristne i Kambodsja denne helgen! Be om forståelse fra familie, beskyttelse og mot i åndelig kamp, men ikke minst… åpne hjerter og anledning til å dele sine vitnesbyrd med familie og slekt som ikke tror.